Hei, alle sammen! Så jeg har fortalt om tegneserier Scandinavia and the World til noen av oss. Hvis dere er interessert, her er her er en link:
http://satwcomic.com/sweden-denmark-and-norway
God lesing!

Språkkafé

Ibsens kvinner

Gratulerer med en flott blogg! Det blir spennende å følge med på den framover:)

Denne helga var det en fantastisk Ibsen-forstilling med Juni Dahr i Vilnius. Jeg synes det var en stor opplevelse å se henne gestalte så mange forskjellige av Ibsens kvinner! Her kan dere lese litt mer om forestillingen som Dahr har turnert med verden rundt siden 1989: http://www.dahr.no/forestillinger/ibsen-kvinner/

Og for dere Ibsen-spesialister som vil fordype dere enda mer i denne tematikken, sjekk http://tv.nrk.no/serie/ibsens-dramatiske-kvinner/mdfp13002511/13-09-2011

Fra overtro til vitenskap

Det står en artikkel om alternative behandlingsformer i tekstboka. Fytoterapi, homøopati, aromaterapi, akupunktur og andre ulike måter å behandle sykdommer på kom til våre dager fra gamle folketradisjoner. Folkemedisin var jo en del av tradisjonell kultur, og det fantes utrolig mange tradisjonelle naturmidler til å behandle forskjellige sykdommer med. Både norsk og litauisk folkemedisin har sitt opphav i europeisk urtemedisin og overtro. Man trodde at helsa var den andre delen av sjelen, og at alt i kroppen var bundet sammen. Helsa var livets synonym. Jeg synes at det kunne ha vært interessant å se hvordan de gamle legene behandlet de syke. 

Litauere trodde at sjelen kan fly ut fra kroppen når man gjesper eller nyser. Det fantes også en tro at en frisk person plutselig kan bli til syk hvis han blir skremt. Mennesker trodde at djevelen kunne ta bort helsa, og derfor har vi en tradisjon å si «til din helse» når en nyser. Man trodde at noen sykdommer var forårsaket av slanger, frosker og fugler som hadde kommet inn i kroppen. Det ble antatt for eksempel at en person ble syk etter å ha drept en slange. En slange kunne komme inn i kroppen gjennom munnen mens personen sov. Det er også en tro fra gammel tid at person får hodepine når hans utkjemmete og avklippete hår samles av fugler som bygger reir. 

Den gamle troen viser at Gud var ansvarlig for å sende sykdommer til jorden. Dette ble gjort slik at folk ikke skulle frykte døden. Mennesket er først besøkt av sykdommen, og etterpå er han tatt av døden. Sykdommene ble forestilt som overnaturlige kvinner. Før pesten kom, vandret overnaturlige vesener med smale øyner og hvite klær rundt omkring i bygder. De ble sett nær folks dører, og det ble sett at de kalte mennesker ved navn i drømmer. De som svarte på skrikene deres, døde momentant. Sykdommene ble også ofte visualisert kjørende i vogner. 

Imidlertid var folk klokt nok til å finne måter å behandle sykdommene på. De forsto naturens krefter og visste hvilke planter og urter kunne hjelpe mot plager. Selv om vi vet mye om medisin og legemidler, har vi tapt det gode forholdet til naturen. Og det er bare synd.

Norsk musikk

Hei alle!

Det er Saulė - gæren som alltid.
Jeg vil ikke skrive noe langt, det er bare at jeg har en liste på youtube som jeg kan dele med alle. Det er en samling av forskjellige typer norsk musikk - særlig den med noen tekst.
Her er linken - NIGGER. 

Det er et kult hiphopband Turister i Norge

Nytt solen - og vinden! 
Ha det.

Gratulerer! Vinteren er bort!

Hei kjære kollegaer! :) Først og fremst takk så mye for Austė for den flotte initiativen å lage en felles blogg! 1000 klemmer! Det synes jeg er en spennende idé. Selvfølgelig  kommer jeg til å bli med med å dele norske tekster eller skrive noe selv.

For mitt første post tenkte jeg å dele med dere et lite stykke prosa fra sommerkurset i fjor. Stilen er ikke på et høyt språklig nivå, men den var jo skrevet for nesten ett år siden. Jeg ville bare gratulere dere med våren (hurra!) og begeistre litt med en liten episode fra jernbanesjasjonen i Bergen. Lars (en fiktiv person) sitter der og ser på vår sommerkursgruppe...

De som er forbipasserende og de som ser på dem

Jernbanestasjonen i Bergen. Bilde av Kyrre Gjerstad

    Lørdag, klokka er 5 på 10. Lars kommer inn på jernbanestasjonen med den samme tanken i hodet, den som hver person kommende til jernbanestasjonen har. „Nå må jeg finne et fredelig sted å sitte og vente i 40 minutter. Gud vet hvor mye levetid kastes bort mens vi venter.“ Ett minutts pause. “Glemte jeg å låse garasjen?”

    Lars satt på en benk foran en plattform og kikket opp gjennom taket. Himmelen er overskyet men det regner ikke ennå. „Jeg tok nøklene... Men vent litt!.. Puh, mobiltelefon og lommebok er også i lomma.“ Han slapper av og begynner å se på forbipasserende. De som venter på jernbanestasjonen og ikke har noenting å underholde seg med, en avis, et blad eller en tegneserie, ser vanligvis på andre mennesker rundt og prøver å gjette litt om deres liv. Hva de driver med, hvor og hva de skal og kanskje noen lurer på om de liker Star Wars eller ikke. Det gjør Lars også. Han spør seg hvorfor han sitter her så nervøs. „Jeg må dra til Oslo selv om jeg ikke liker det der. Jeg har et jobbintervju på mandag og min fremtid-å-være-skjef har bart. Det begeistrer meg ikke.“ Han ser ned på skoene sine. „Jeg har ingen tillit til meg selv. Hvis jeg ikke får plass, hva da? Likevel er det kanskje OK å ikke arbeide i sommer. Jeg kunne i det minste ha ferie langt borte fra Bergen.“ Skoene er utslitt. „Ja, høyt henger de, og sure er de!“, Lars gjør ironisk narr av seg selv.

         En stor gruppe mennesker passer forbi ham. De bærer store ryggsekker og har fjellsko på seg. „Jeg er nesten sikker på at de tilhører den typen mennesker som har KVIKK LUNSJ i ryggsekkene sine og virkelig tror at sjokolade er det beste man kan ha til lunsj.“ Det er omtrent 50 av dem, kan være 60. Variasjon i alder. De fleste er sikkert ikke nordmenn, selv om de har den samme typen glimt i øynene sine som nordmenn har før de tar en lang tur. De ser spent og selvsikkre ut. Alle snakker ulike språk, noen av dem kunne han ikke kjenne igjen. „Ørene mine klarer ikke å fange ordene. Men jeg antar at de to jentene kanskje snakker finsk eller estisk, jeg kan ikke si nøyaktig hvilket språk det er.“ Lars ser på dem når de går forbi og hopper inn i toget. „Jeg er litt sjalu for dem. Det virker som om de har en flott tid sammen og har et sterkt forhold til hverandre. Dessverre møtte jeg ikke så mange forskjellige mennesker da jeg var ung. Jeg burde ikke ha gått glipp av muligheten til få venner fra utlandet. Nå tror jeg at jeg sitter i den norske væremåten for alltid. Jeg er ikke så åpen for folk.“ Klokka er kvart over 10. „Tiden her ble ikke bortkastet i det hele tatt! Dette er et av stedene jeg kan tenke på meningen med livet. Det finns viktigere ting enn min sjefs bart. Jeg har lyst på KVIKK LUNSJ nå.“

Bergen, juli 2012

Ulven: det vakreste dyret som finnes

Dessverre er det oppført som "direkte truet" både i Norge og Sverige.

Det hamrende hjertet: Tove Ditlevsen

Tove Ditlevsen var en populær dansk dikter i sin samtid. Hun debuterte allerede som 19-åring med diktsamlingen Pigesind, og ble raskt en av Danmarks mest populære forfattere. Ditlevsen gjorde seg bemerket på mange måter; gjennom sitt turbulente liv, med sine romaner, noveller, og - ikke minst sine vakre dikt, fulle av livsvisdom. Hun ble kritisert for å skrive for tradisjonelt, folkelig og enkelt, men var egentlig postmodernist. Hun blandet det seriøse og det folkelige, og mange av diktene hennes var mer enn sangbare.

Tove var svært ulykkelig i sitt privatliv. Hun var f.eks. gift med redaktør Viggo F. Møller i perioden 1939 - 1943, deretter fulgte ytterligere tre ekteskap, den ene verre enn det andre. En av hennes ektemenn var en psykisk forstyrret lege som medvirket til at hun ble narkoman. Tove Ditlevsen var flere ganger innlagt vet mentalsykehus, og prøvde flere ganger å ta sitt eget liv. I mars 1976 døde hun av en overdose sovetabletter.

Tove Ditlevsens liv var svært turbulent, og man kan si at hun gjorde en selvbiografisk inspirert skrivestill til sitt poetisk credo: "Å skrive er å utlevere seg selv. Eller er det ikke kunst. Man kan kamuflere, men det er alltid seg selv man skriver om."

(Edvard Munch "Livets dans" (1899-1900) (detalj)

Mit hjerte hamrer og hamrer

Mit hjerte hamrer og hamrer
som ville det aldrig standse.
Deg gør ondt at høre din latter
og ond at se dig danse

Alligevel går jeg ikke, 

for lidelsen er en lænke, 

der bringer hin magiske vellyst, 

lykken aldrig kan skænke. 

Din arm omkring hendes skulder, 

din hede kind mod hendes. 

Mit hjerte hamrer så sælsomt, 

som var det den anden kvindes.

Som var en del af mit væsen, 

min skælven, min angst, min varme

altid anbragt i den person, 

du holder i dine arme

Alle vet jo det

Jeg er veldig imponert av poesi, og det finnes mange fantastiske dikt og dikter jeg kunne ønske å fortelle dere om. Særlig liker jeg to diktere - Leonard Cohen og Thomas Stearns Eliot. Begge to ble født i Nord-Amerika, og begge to skrev ganske moderne dikt. Jeg er glad i måten de skriver sine dikt på. Deres ord er beroligende og styrkende. Det er fortalt om alt i diktene deres. De snakker om seksualitet, mellommenneskelige relasjoner, forpliktelse og religion. De knytter forskjellige temaer sammen. Og tekstens stemning kan være både morsom, seriøs og rørende i ett dikt. 

Leonard Cohen spilte inn noen av diktene sine, én av dem, «Everybody Knows», ble oversatt og adaptert til norsk av Håvard Rem som «Alle Vet Jo Det». Kari Bremnes har sunget den sangen på platen «Hadde månen en søster: Cohen på norsk», og jeg kan ikke slutte å høre på den. Generelt sett handler den om alt som mulig. Det er en sang om urettferdighet i verden, kjærlighet, menneskehet, ærlighet og hverdags liv. Jeg-personen forteller sannheten om verden. Han sier at det er så mange fryktelige og unektelige ting som er skjult fra oss. Verden er et grusomt og urettferdig sted. Vi liker bare å oppføre oss som om alt er rettferdig, og vi lyver ofte for oss selv.

Jeg-personens kvinne er utro mot ham, og han vet det. Han forstår at alle bare spiller teater, og de later som om alt er lyst og godt. Kvinner hadde veldig stor betydning for forfatteren, han hadde mange ulykkelige kjærlighets opplevelser, en rekke forhold som endte trist. Og det er veldig interessant fordi Leonard Cohen hadde en kjæreste fra Norge. Hun ble Cohens muse for mange år og han skrev dikt om henne. Det er ganske forståelig hvorfor dikteren elsket henne. Hun var en veldig vakker kvinne og en norsk modell. Hennes bilde står på baksiden av det andre albumet hans, «Songs from a Room». 

Jeg synes at denne låten, «Everybody Knows» er veldig kraftig og styrkende. Den kalde måten å synge på om alle disse problemene gir full kraft til sangens melding. Den påvirker oss og oppmuntrer oss til å tenke på hva som skjer rundt oss. For meg er Leonard Cohens sanger utrolig vakre. De finner plass i hjertet ditt. De gir deg energi, de forteller sannheten om verden. De lærer deg å se verden på en annen måte. Jeg synes at det er utrolig hvordan man kan konsolidere realistiske hendelser med verden av melankoli og romantikk. Cohen var en mester i dette.

Original: Leonard Cohen
Norsk tekst: Håvard Rem

Alle vet jo det

Alle vet at terningen, den er fikset.
Alle krysser fingre kaldt og kjapt.
Alle vet at krigen nå er over.
Alle vet de snille, de har tapt.
Alle vet at alt var avtalt spill.
Den som er rik får mer og mere til.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Alle vet at skipperen er gått på fylla.
Alle vet at skipet ikke tåler sjø.
Alle går og føler seg ganske ute,
Som om bikkja eller faren var død.
Alle vet kreditt er dyrt og hellig.
Alle vil bli bedt ut på Bagatelle
I Bygdøy Allé.
Alle vet jo det.

Alle sammen vet det er meg du elsker.
Alle sammen vet at det er sant.
Alle sammen vet du har vært trofast,
Bortsett fra en og anna natt iblant.
Alle vet at du har vært diskret,
Men det var så mange folk du bare måtte se
Med klærne av.
Alle vet jo det.

Alle vet jo det, alle vet jo det.
Det er sånn det er.
Alle vet jo det.

Alle vet at det er nå eller aldri.
Alle vet det er enten meg eller deg.
Alle vet at det gir deg evig liv,
Hvis du bare kan få gitt det ut.
Alle vet at ordningen er skitten.
Gamle Ahmed vasker fortsatt dritten
På ditt arbeidssted.
Alle vet jo det.

Alle sammen vet at Pesten kommer.
Alle sammen vet at den sprer seg kjapt.
Alle sammen vet den nakne mann og kvinne
Var et vakkert bilde som gikk tapt.
Alle sammen vet det er forbi,
Men det er montert en måler under senga di,
Som viser klart og greit
Det alle sammen vet

Og alle vet at du har fått problemer.
Alle vet hva du har tålt av gru,
Fra et blodig kors på Golgata
Til strendene i Malibu
Alle ser det hellige hjerte blør.
Folkens, kom og se det før det dør.
Nå skal det skje.
Alle vet jo det!

Bertine Zetlitz

(http://tv.nrk.no/serie/studio-1/muhu09000313/sesong-1/episode-3)

Et hjem

Et hjem

(av Henrik Ibsen)

Et hjem er der, hvor alle dine tanker

kan lege frit som børn paa faders fang,
hvor ei din røst paa hjertedøren banker,

før svaret lyder i beslægtet sang.

Et hjem er der, hvor dine haar kan graane,

og ingen mærker, at du ældes dog,

hvor kjære minder dæmrer for at blaane

som aasens rygning blaaner bagom skog.

Og bakom synger skogene

"Men skogen, den riktige, store, syngende skogen - den var bare som et skimt langt bortom alle voller i øst og i vest. De skogteigene gårdene hadde der langt ute, de var bare litt til husbruk, til smått tømmer til husene, når en ny stokk trengtes, og så til ved.

I gammel tid hadde skogene her langt inne fra havet ingen verdi. I de brede bygder var boende bønder med åker og eng og dyr på båsen. De dreiv ikke med skoggang og jakt og fanteri. Så hadde bredbygdene vidd seg ut over skogens grunn i øst og vest, og sørover gikk bygd i bygd.

Men der er også en retning som heter nord, og nordom bredbygda hadde skogen fått stå fast fra gammel tid. Mørk og veldig sang den sin gamle sang innover åser og lier uendelig inn mot nord.

Trollskap og hulder og allslags fanteri holdt til der. Folk i bygda brukte skogen i nord som skremsel for barna. Det var derfor ikke å undres på, at barna vokste opp i den tro at all verdens ondskap lurte der inne. Noe sant var det også i skogens skremsel. Kom bamsen ut gjennom bygdene på blodig slagferd, da var det nordfra skogene den kom. Flommet gråbeinflokker ut over alle veier, som det hadde hendt i gammel tid, da var det nordfra de kom, fra skogene og fjellene. Seilte ørn utover hamnehagene og røvet lam og annet småfe - fra nord kom den. Raste hauk grådig over hønseflokken, - nordfra var den. Lusket Mikkel rev seg til å stjele den feiteste gåsa - dens spor pekte nord. Gikk stormen høst og vinter isnende kald over bygdas veier og nakne voller, da var den verst når den kaltes nordavind. Alle vondt kom fra nordfra - fra skogene."

Trygve Gulbranssen,  Og bakom synger skogene, side 11